Opprinnelig postet: 2. august 2016
Jeg har aldri drømt om å bli forfatter, det har ikke slått meg som en mulighet en gang. Og selv om jeg alltid har lest mye, har jeg ikke ofret menneskene som har skrevet bøkene en tanke.
Ikke før våren 2014.
Da skjedde det noe merkelig. Hjernen min begynte å produsere historier: Mord og mysterier, drama og intriger. Jeg kunne ikke begripe det. Hvor kom det fra? Det var rett og slett irriterende, for historiene var både intense og masete. Og de ville skrives, ned på papiret og ut i verden.
Aldri skrevet noe som helst
Skrive? Jeg? Som hadde jobbet med tall hele livet, og som aldri hadde skrevet noe som helst. Ikke så mye som et dikt på en serviett eller tale til en jubilant.
Særlig.
Problemet var bare at historiene fortsatte å plage meg gjennom våren og sommeren, og da høsten kom ga jeg etter for presset.
«Jeg må skive en bok,» sa jeg til mannen min. «Jeg er redd det kommer til å gå med skrekkelig mye tid, men det er ingen vei utenom.»
Hvordan skriver man en roman?
Men hvordan skriver man en roman? Er det slik at man starter med det første ordet og tar det derfra? Jeg hadde lest at skriving er et håndverk, og at det kan læres som et hvilket som helst annet fag. Kanskje et kurs hadde vært smart? Jeg googlet meg frem til Forfatterskolen og sjekket kursoversikten. Skjønnlitterært skrivekurs,skreddersydd for deg som ønsker å skrive et skjønnlitterært manus. Du verden! Midt i blinken for meg.
Skrivingen tok meg fullstendig. For en utfordring! Jeg har aldri vært så oppsatt på å gjennomføre noe. Jeg tenkte karakterer og plott mens jeg sto i køen på REMA eller vasket gulv. Jeg leste faglitteratur om skriving og analyserte romaner til langt på natt, og etterpå skrev jeg fingertuppene ømme.
Babyen forlater redet
Høsten 2015 skulle jeg levere en oppgave til Forfatterskolen; De 20 første sidene av et skjønnlitterært manus. Noen skulle lese det jeg hadde skrevet, de skulle vurdere teksten min og gi tilbakemelding. Det var skummelt, men også inspirerende. Og da oppgaven var levert skrev jeg de neste 20 sidene, og så de neste ... Historien fosset videre, og seks måneder senere var den ferdig. Nesten ferdig. Jeg sendte manuskriptet til Forfatterskolen for en siste vurdering, og i retur fikk jeg gode tips om hvordan jeg kunne gjøre manuset enda litt bedre.
Så var babyen klar til å forlate redet.
Det var bare en hake. Jeg visste det var nesten umulig å bli antatt av et seriøst forlag, og sannsynligheten for at manuset mitt noen gang skulle bli til bok var så godt som null.
Vel, jeg måtte i det minste gjøre et forsøk. Jeg sendte manuset til flere forlag, og belaget meg på en lang og pinefull vår og en bunke refusjonsbrev i postkassa.
Slik ble det ikke. Bare noen dager senere fikk jeg en telefon fra et større forlag: Har du inngått en avtale vedrørende manuset ditt ennå?
Flere forlag var interessert
Det skulle vise seg at flere forlag var interessert, og innen tre uker hadde jeg kontrakt med et av de store forlagene i landet.
Det var uvirkelig. Jeg var målløs. Forundret. Svimmel. Jeg klarte det!
Etter at jeg begynte å skrive har jeg lest utallige historier om forfatterspirer som har blitt refusert nord og ned, i årevis. Det skader ikke å ha realistiske forventinger, tvert om, men det skader heller ikke å vite at det er mulig. Nåløyet er trangt, men noen kommer gjennom. Og det er ikke bare erfarne journalister, forfatterstudenter i Bø og kjente rosabloggere. Manuset mitt ble lagt merke til i bunken. I flere bunker! Det skjedde meg, en uerfaren skribent uten et kjent navn eller kontakter i bransjen. Da kan det skje deg også!
Ville aldri klart det uten fellesskapet
Hvis alt går etter planen kommer boken min ut på Gyldendal forlag i 2017. Og med hånden på hjertet: Jeg vet ikke om jeg hadde klart det uten Forfatterskolen, og uten den støtten det ligger i å være en del av et skrivefellesskap.
Nå ser jeg frem til skrivereisen til Ronda i oktober! Jeg vil fortsette å la meg inspirere av Rektor Kristine og hennes medarbeidere på Forfatterskolen og ikke minst: Elevene. For en ting er sikkert: Jeg skal skrive flere bøker, mange, jeg skal fylle en hel bokhylle. Og jeg skal skrive dem slik jeg liker; med lun humor og originale karakterer. Småbyidyll med hvite trehus og trange gater. Og selvsagt: Et mysterium.
Ønsker deg en god skrivehøst!
Alt godt,
Linda Skomakerstuen
Vil du også gå romankurs? Her finner du all info!
Her finner du Linda sin første bok (Gyldendals nettside)
Her er bok nummer to som kommer i juni! (Gyldendals nettside)