INTERVJU MED FORFATTER GUNHILD WETTERHUS – BOKAKTUELL MED DIKTSAMLINGEN
Fortell litt om deg selv!
Jeg heter Gunhild Wetterhus og er 52 år. Jeg er mamma til tre voksne barn, og bor på Lillehammer. Jeg er utdannet sykepleier med videreutdanning i livsstyrketrening og mestringsfremmende kommunikasjon, og er instruktør i mindfulness. Jeg har også, fra yngre dager, en mastergrad i ressursøkonomi og bygdeutvikling. Etter noen år som sykepleier og lokalmatgründer, tok livet en ny retning og de to siste årene har jeg jobbet som guide på forfatterhjemmene til Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. Men hele tiden har mammarollen vært min viktigste, mest utfordrende og givende oppgave, og i mitt tilfelle har det betydd ekstra omsorgsoppgaver da to av barna har en svært sjelden medfødt sykdom. Akkurat nå jobber jeg med noen prosjekter som ikke er helt klare for publisering enda.
Når begynte du å skrive? Har du alltid hatt en forfatterdrøm, eller hvordan kom skrivingen til?
Jeg har elsket å dikte historier, først muntlig og deretter skriftlige tekster, så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten fikk vi barna en kassettspiller der vi kunne gjøre opptak. Jeg leste inn selvdiktede historier og gjorde intervju med mine søsken. Spørs om jeg sådde en forfatterspire da, for drømmen om å bli forfatter har fulgt meg siden. Senere, da mine barn var små, jobbet jeg litt som frilansjournalist, og det tok meg nok nærmere tanken på å gi ut bok.
Hva slags sjanger skriver du i, og hvorfor?
Jeg skriver mest poesi, men liker også godt å skrive lengre historier. Jeg begynte for alvor å skrive dikt i småbarnsperioden for 20 år siden, av den enkle grunn at jeg hadde liten tid til å skrive. Da fant jeg glede i å bare skrive ned små setninger eller vers som kom opp i hodet. Etterhvert ga det mening å beskrive følelser og opplevelser med så sanne og få ord som mulig. I enhver sterk opplevelse ligger det et dikt, hørte jeg Unni Lindell si. Jeg synes det er givende å formidle dikt med en dypere mening, samt å få til så god rytme som mulig.
Hva er din motivasjon i skrivingen? Og del gjerne noen oppturer og nedturer!
Min motivasjon er å dykke ned i livets mysterier og beskrive det jeg erfarer så godt jeg kan. Det er nesten umulig å finne eksakte ord som beskriver følelser, men jeg liker utfordringen i å lete etter ordene som ligger nærmest. Noen ganger er dette også frustrerende, av samme grunn. Det var lenge skummelt å la andre lese, så diktene lå i en skuff i mange år. Da jeg startet å dele dikt, forsto jeg at mine ord kunne gi noe til andre også, og nå er det å dele blitt en del av min motivasjon. Det er terapi for meg å skrive, akkurat som det er terapi for andre å lese.
Hva slags bok har du skrevet?
Jeg har skrevet en diktsamling som heter Livsveiens Mysterium. Diktene handler om å se bakenfor det ytre, der vi kan gjenkjenne noe i oss som er sant. Jeg skriver om å være mamma, det fine og skjøre i annerledeshet, sårbarhet, relasjoner, om å søke naturens visdom. Det er rett og slett en samling vers om livets mysterier – om å gå livsveien uten tildelt kart, for kartet må vi forme selv mens vi går. I mitt liv har det å være mamma til to barn som er annerledes krevd en ekstra innsats i orientering, noe som gjenspeiles i flere av mine dikt. Hvert dikt er illustrert med vakre malerier av kunstmaler Halldis Kjomme Lied, som er fra samme dalføre som meg. Det var spesielt å oppdage hennes malerier, fordi de passet inn i landskapet til mine dikt. Da Haldis sa ja til at jeg kunne bruke bildene, ble jeg kjempeglad. Og jeg var så heldig å få ha boklansering på hennes maleriutstilling under høstutstillingen i Stavern.
Hvordan var det i å gi ut boken selv?
Jeg ga ut boken selv, med Indiemoon som forlag, noe jeg synes var en veldig god løsning. Ettersom dette er min debutbok er det vanskelig å komme inn hos de store forlagene. Derfor er det en ypperlig mulighet å gi ut selv ved hjelp av Forfatterskolen og Indiemoon. Det som er fint, er at man kan selge bøker selv og få all fortjenesten, i motsetning til at forlagene tar den største biten. Når man gir ut selv har man også mer kontroll over prosessen, og er delaktig i alle avgjørelser. Forfatterskolen og Indiemoon har vært suverene til å hjelpe meg å ta vanskelige valg underveis. Jeg vil anbefale samarbeidet til alle som lurer på hvordan de skal gi ut sin første bok
Hvordan var det å sitte med sin egen bok mellom hendene?
Jeg glemmer ikke dagen da jeg hentet pappeskene med bøkene hos Sentraldistribusjonen. Det var mye spenning i forkant, ettersom de akkurat rakk å komme til Norge før boklanseringen. Det var sprøtt, skummelt og ulidelig spennende å løfte lokket av pappesken, og jeg torde nesten ikke åpne boken og se inni. Utenpå synes jeg den var så vakker, og jeg ble kjempefornøyd. Da jeg begynte å bla, og det sank inn at denne boken er min, ble jeg stolt og glad. Jeg la noen bøker utover bordet da jeg kom hjem, og bare så på dem. En drøm jeg hadde hatt i veldig mange år hadde endelig gått i oppfyllelse. Det å sitte blant de vakre maleriene til Haldis og ha min egen boklansering sammen med henne, var også en stor dag for meg.
Hvordan har mottakelsen vært, og hva er planen videre for boken?
Mottakelsen har vært over all forventning! Folk fra nær og fjern har bestilt signerte bøker, i tillegg til salget hos bokhandlere, og de første to ukene solgte jeg 100 bøker. Bøkene selges også hos en kunstbutikk, og hos en landhandel. Planen videre er å fortsette å reklamere for boken min, og å selge den inn hos flere butikker, i tillegg til å bruke den hvis jeg skal holde kurs i mindfulness.
Jeg har fått så fine kommentarer om at diktene går inn og berører leserne følelsesmessig, fordi de kjenner seg igjen. Diktene forsøker å få frem sårbarheten som ligger i det å være menneske, og det er stort å oppleve at mine ord berører andre på denne måten.
Har du drømmer, eller en konkret plan, for videre skriving?
Jeg har noen skriveprosjekt som har ligget litt på vent og noen ideer til nye, og noen dikt som jeg har begynt å samle. Neste utgivelse blir kanskje noveller?
Hvordan var det å samarbeide med Forfatterskolenog Indiemoon?
Det har vært avgjørende for meg som debutant å samarbeide med de profesjonelle, dyktige og positive folkene i Forfatterskolen og Indiemoon. På forhånd var jeg inne på tanken om at jeg ikke trengte redaktør, for jeg følte alt var ferdig, men så feil kunne man ta. Det var et kjempesteg å gå gjennom redaktørprosessen, hvor jeg opplevde at diktene mine ble behandlet med dyp respekt, samtidig som jeg måtte innse at de kunne gjøres bedre. Hun utfordret meg så jeg kjente det i magen i særlig et par eldre tekster som betydde mye for meg, men som egentlig ikke var dikt, med det resultat at de løftet seg til ekte, fine dikt. Det var et stort høydepunkt da jeg fikk tilbake forslag på brekking og design av omslag, og jeg ble nesten slått i bakken over hvor fint det ble. Oppsummert har det vært en berg- og dalbane som har skiftet mellom frykt og mistet tro på meg selv, til begeistring og stolte øyeblikk! Og hele veien har Forfatterskolen holdt tak i meg, noe jeg er svært takknemlig for.
Hva er ditt råd til andre som drømmer om å bli forfatter?
Hvis det stadig dukker opp en lengsel etter å gi ut egne tekster, er mitt råd å ta små skritt mot målet om å bli forfatter. På veien bør man utfordre seg til å la andre lese, og ta til seg konstruktive tilbakemeldinger. Det er verdt å betale profesjonelle også, slik at man ikke går i de tradisjonelle fellene. Ikke gi opp! En dag sitter du med din egen bok i hånden – drømmen er oppfylt!
Vil du bestille Gunhilds bok? Her kan du gjøre det:
