Da Anita Miric (56) flyktet fra borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia, ante hun ikke at hun tre tiår senere skulle stå med sin egen roman i hendene. I dag bor hun i Sandefjord, jobber som tolk, og driver sitt eget forlag – MIR forlag. Navnet betyr «fred» på serbokroatisk, og nettopp fred er essensen i hennes debutbok.
Flyktet fra krigen
– Jeg kom til Norge som 24-åring i 1993, på flukt fra krigen. Som barn elsket jeg å skrive dagbok, men vokste opp med en streng og konservativ far. Det var lite rom for å snakke fritt. Dagboken ble min venn, et sted der jeg kunne uttrykke meg, forteller Anita.
Hun skrev de første sidene av boken allerede i 2013, men la prosjektet på is – språket satt ikke ennå. Først under pandemien tok hun opp tråden igjen, etter å ha oppdaget en liten lapp på en dør i Sandefjord: «Vil du forbedre skriveferdighetene dine?» Noen dager senere satt hun i et kursrom sammen med sju andre – og begynte på det som skulle bli hennes første roman.
En reise i språk og identitet
– Jeg begynte å skrive på norsk for å lære språket bedre, men etter hvert ble det mye mer enn det. Skrivingen ble en reise i språk og identitet, sier hun.
Romanen, som er basert på virkelige hendelser, forteller historien om flukten fra Mostar til Kroatia – mens mannen og faren ble igjen i den beleirede byen. Den er skrevet som skjønnlitteratur, men med en dokumentarisk nerve.
Arbeidet med manuset var alt annet enn enkelt.
– Jeg skrev først i jeg-form, men fikk råd om å bytte til tredje person for å få mer frihet i fortellingen. Senere måtte jeg legge til et nytt perspektiv – fra mannen min, Sebastian. Da knakk jeg helt sammen. Men jeg gjorde det, og det ble det mest lærerike i hele prosessen.
Stiftet eget forlag
Deretter ble det eks–sju runder med redigering før boken endelig gikk i trykken. Hun valgte å gi den ut selv – og stiftet sitt eget forlag.
– Å holde boken i hendene var som å ha gått gjennom en lang svangerskapstid. Jeg var kvalm, sliten, nervøs – men til slutt bare lykkelig og stolt.
Mottakelsen har vært overveldende. Forhåndsbestillingene kom inn før lansering, og hun har allerede vært invitert til å holde foredrag om boken, også for samfunnsfagselever på videregående skole.
I gang med oppfølger
– Jeg er i gang med en oppfølger, forteller hun. – Og jeg fortsetter å skrive dikt, både på norsk og serbokroatisk.
Om samarbeidet med Forfatterskolen er hun tydelig:
– Jeg hadde ikke kommet hit uten dem. Jeg fikk støtte hele veien, og hadde en fantastisk redaktør i Silje.
Hva hun vil si til andre som drømmer om å skrive?
– Stå på! Hvis jeg, som lærte norsk i voksen alder, kan skrive og gi ut bok, kan alle med vilje og tro på seg selv klare det. Alt begynner med ønsket – og troen på at du kan.
Vi gratulerer Anita så mye med spennende og viktig bok – og heier på skrivingen hennes videre!
