Av: Rektor og forfatter Kristine Storli Henningsen
Tenk om jeg hadde hatt en trylleformel for hvordan du skulle bli en antatt forfatter? Det har jeg dessverre ikke. Men jeg har noen stalltips som øker muligheten din for å komme gjennom hos forlagene. For det er det du drømmer om, ikke sant? Å dele fortellingen din med hele verden, berike og berøre.
Rådene er basert på egne erfaringer, veien fra refusert og motløs til antatt forfatter med 27 bøker på samvittigheten. Jeg deler også tips som jeg ærlig og redelig har rappet fra et knippe suksessforfattere, redaktører og dramaturger. Som nybakt forlegger vet jeg også selv hva jeg ser etter i et manus. Hva må et manus inneholde for å være godt og salgbart, og hva øker sjansen for å få det antatt?
1. Gå på jakt etter din unike skrivestemme
Du må gjerne la deg inspirere av store og anerkjente forfattere. Men for å finne din unike stemme, er det lurere å lete innover enn utover. Mange tror de ikke har en unik skrivestemme. Men alle har en, i større eller mindre grad. Det er bare så vanskelig å se det selv. Jo mer du klarer å gå innover i deg selv, lag for lag, og skrive intuitivt – jo mer vil du få kontakt med din unike stemme. Dette er en treningssak – så skriv mye og forsøk å holde indre kritiker på avstand. Kanskje trenger du stillhet, kanskje trenger du musikk, kanskje trenger du noe helt annet – for å komme inn i en tilstand som bringer deg nærmere din egen stemme. Og de er dette forlagene ser etter – den unike stemmen. Det meste er skrevet før, tenk på hvor mange bøker det finnes om kjærlighet. Det er likevel alltid rom for flere, med nye stemmer og vinklinger.
2. Fake it till you make it
For å fenge leseren, og gjøre fortellingen troverdig, må du skrive med autoritet. Du skal leie leseren fra første til siste side, med en overbevisning om at dette er en god reise. For å skrive med autoritet er det viktig å ha skriveselvtillit. Dette er enklere sagt enn gjort – indre sabotør kommer ofte inn og stikker kjepper i skrivehjulene. Mitt beste råd: Fake it till you make it. Innbill deg selv at dette blir verdens beste bok. Da kommer du mye lengre enn hvis du sitter og snakker deg selv ned. Og sjansen er større for at du holder koken hele veien inn til mål (for det blir jo verdens beste bok!). Først når du er i mål med kladden, kan du hente frem indre kritiker – se på teksten med et strengt blikk og starte redigeringsprosessen.
3. Les dårlige bøker og uferdige tekster
Det er lurt å lese mye for å utvikle seg som forfatter – ja. Men det er også lett å miste selvtilliten av å lese mange gode bøker. Hvordan i all verden skal du kunne konkurrere med dette? Men husk at en ferdig bok er en redigert bok. Den har vært gjennom utallige runde med redaktører og språkvaskere og korrekturleseren. Ved å lese uferdige tekster, og se «feil» og utviklingspotensial, er det lettere å se hvordan du kan jobbe med din egen. Les gjerne dårlige bøker fra tid til annen også («Herlighet, dette kan jeg gjøre mye bedre! Altså, hvis denne boka ble antatt …»)
4. Streb etter det originale
Forlagene ser etter den originale skrivestemmen. Den originale fortellingen. Den originale vinklingen. Det originale språket. Minst en av disse komponentene bør være på plass, ellers blir boken din bare en blek kopi av noe annet. Leserne ser etter det som er nytt og annerledes, det som på godt norsk heter å stand out in the crowd. Dermed er det dette som er salgbart for forlagene. Tilstreb alltid det originale – finn inn til din unike stemme, fortell det som er viktig for akkurat deg å fortelle, jobb med metaforer (dette tar tid!) fremfor å bruke enkle klisjeer, og lek deg med nye måter å fortelle en historie på. Kanskje skal du begynne med slutten? Er det katten som blir hovedpersonen? Skal du skrive på dialekt? Legge fortellingen til et helt annet sted? Eksperimenter deg frem.
5. De fire H-ene
På Forfatterskolen stiller vi elevene følgende spørsmål: Hva vil du skrive, hvorfor vil du skrive det, til hvem vil du skrive det for og hvordan skal du skrive det. Ved å lage noen setninger om dette blir alt klarere for deg selv. Du har et navigasjonspunkt mens du skriver, du har en drømmeleser foran deg (som kan ta plassen til «den strenge professoren»), og du har et klart budskap. For at redaktøren –og fremtidige lesere – skal oppleve boken din som viktig, må du ha et budskap. Hvorfor skriver du dette – hva vil du leseren skal føle og lære? Dette er også med på å skape undertekst – alt som står mellom linjene, som kan tolkes av leseren og skape engasjement.
6. Start med et brak!
Redaktøren vil bli forført med en gang hun leser manuset ditt – hekta! Det hjelper ikke at manuset begynner å bli bra på side 70, da har hun ramlet av for lengst. Du konkurrerer med mange andre forfatterspirer, i bunken av papirer på redaktørens pult. Som regel leser hun litt i starten, litt på slutten og litt midt i. De 20 første sidene av en tekst er viktigst, og de fire første er aller viktigst. Start med et smell, enten det er en dramatisk scene, en fengende karakter, en spennende miljøbeskrivelse, hva som helst som pirrer nysgjerrigheten og får henne til å bla videre til neste ark. Og neste. Og neste …
7. Gå mange runder
Som sagt har du mange konkurrenter på redaktørens pult. Hvis du bare har sendt inn en idé som du har bygget løst videre på, er sjansen stor for at du taper mot en som har gjort en grundigere jobb. Skriv gjerne gjennom manuset fire ganger før du sender inn: En kladderunde, en runde der du grovredigerer deg selv, en gang du finredigerer og en siste pirkerunde. Ta gjerne en pause mellom rundene, så du ser manuset med friske øyne hver gang.
8. Bruk gode pilotlesere
Det er lett å bli blind på egen tekst. Derfor er det lurt å bruke et par gode pilotlesere før du sender inn til forlag. Bruk noen som er gode på å vurdere tekst, og som tør å gi deg en ærlig tilbakemelding, samtidig som de trekker frem det som er bra. Gi gjerne pilotleseren et skjema, så tilbakemeldingen blir så konkret som mulig. Hvor faller hun av? Hvilke partier synes han er spesielt spennende eller godt skrevet? Er dialogene levende og troverdige? Kommer hun under huden på hovedpersonen? Sitter starten? Er slutten logisk? Hvordan er språket, flyten, metaforene?
9. Ikke unnskyld manuset ditt
Ikke bruk tid på å unnskylde manuset ditt overfor forlaget. Da jobber du heller med det til du synes det er godt nok. Du trenger heller ikke fortelle hele livshistorien din til redaktøren, eller beskrive fortellingen i detalj. Fortell kort og komprimert om deg selv, hva slags ambisjoner du har med fortellingen, og skriv et lite sammendrag om hva fortellingen handler om. Så vil fortellingen selge seg selv, hvis den er god nok.
10. Reis deg etter refusjonen – hver eneste gang
… for ja, de vil trolig komme. Akkurat som de gjorde flere titalls ganger for Sigrid Undset, Levi Henriksen, Knut Hamsun, J.K. Rowlings, Stephen King. Den som gir seg er en lort. Den som ikke gir seg, kan få oppfylt forfatterdrømmen. Og du? Det er slett ikke sikkert fortellingen din er dårlig selv om den ikke går gjennom. Kanskje har de en forfatter med en lignende fortelling. Kanskje passer ikke manuset ditt inn i deres utgivelsesplaner. Og spør gjerne om hvorfor du ble refusert – det har du ingenting å tape på. Snarere tvert i mot, du kan lære av refusjonen. Eller vite at du var nær på å bli antatt. Og har du fått en konsulentuttalelse, er det bare å juble. Det betyr at du har utmerket deg i manusbunken, og at de derfor har sendt manuset til en ekstern konsulent for vurdering.
Da er det ingen grunn til å gi seg – du har talent og fortellingen din har potensial. Fortsett å skrive!
Teksten har tidligere vært på trykk i Stemmer.