Debutant Øivind Berg er ute med en roman som undersøker hva vi mennesker er kapable til.

En slående ondskap

På en kor-tur til Krakow, besøker Øivind Berg Auschwitz, noe som gjør stort inntrykk. En tanke fester seg, og gir ikke slipp; bor det en jævel i oss alle? Hendelsene under andre verdenskrig var så grusomme, at det er vanskelig å forstå hvordan det kunne skje. De som utførte disse handlingene var ‘vanlige’ mennesker; familiefedre, sønner, brødre, og venner. Er handlingene de utførte noe vi selv kunne gjort?

Evig aktuelt

Det virker å være et umettelig marked for historier om Holocaust. Årlig kommer nye titler med historier fra perioden, mange med rot i virkelige personer og hendelser. Men få skriver fra ‘den andre siden’. På biblioteket i Auschwitz spør besøkende om fangene, kanskje om vaktene, men ingen spør om de som var høyere opp i systemet. Øivind spør. Han vil vite hva som fører til slike handlinger.

- Jeg var ikke egentlig så interessert i tematikken fra før, forteller Øivind, - men denne hendelsen satt en støkk i meg. Alt jødehatet, hvor kom det fra, hvorfor skulle vi hate dem?

Undringen satt seg dybt i Øivind; hvordan klarer man å drepe? Hva er den mentale prosessen?

- Særlig hvis du ikke er truet selv, påpeker han, - hvordan kommer man over de indre hindrene?

Grundig forarbeid

Øivind satte i gang et omstendelig researcharbeid, med mål om å få svar. Planen var å skrive en sakprosabok om tema, men raskt utviklet teksten seg til en roman. Han introduserte både romanse, konflikt i hierarkiet og et kameratskap blant soldatene. Da løsnet noe for Øivind.

- Det ble fort tungt og tørt i sakprosa. Når jeg endret til romanformen, ble teksten levende.

Men skrivingen ble ikke enklere av fiksjonen.

- Det har vært fælt å skrive, forteller Øivind. - Jeg har trengt pauser. Men jeg kan ikke pynte på det, det må skrives som det var.

Nødvendig refusjon

Manuset ble refusert av tre forlag, noe Øivind nå ser på som riktig: - Jeg forstod at det å skrive bok er et fag.

På romankurset innså han at jo mer du lærer, jo mer ser du at du ikke kan.

- Det overrasket meg hvor dårlig jeg var!

Øivind bega seg ut på et årskurs, og deretter var han klar for det neste steget; selvpublisering. Her ventet det store endringer, som blant annet i fortellerperspektivet.

- Første tilbakemelding var sjokkerende dårlig. Tilbakemeldingen var rett og slett at dette var en tynn fortelling og ikke en roman. Redaktøren hadde rett i det. Jeg måtte skrive den på nytt. Jeg endret til førsteperson for å la leseren leve seg mer inn i historien.

Øivind skrev om hele teksten, og den ble dobbelt så lang. På mange måter gikk han tilbake til start. – Jeg tenkte at, ok, nå må jeg ta de rådene jeg fikk.

Etter en helomvending sendte han inn på nytt, og da var tilbakemeldingen fra redaktøren en helt annen. Etter tredje runde med redaktøren hadde noe viktig løsnet, og det ble bok!

Høy egeninnsats

Selvpublisering er ikke for alle, mener Øivind. Det er en stor frihet i å velge denne retningen, men det er også en ensom prosess. – Du må selge en god del bøker, og med et forlag i ryggen hadde jeg hatt hjelp, ikke vært alene om det.

Spesielt kan prosessen være overveldende for en debutant, mener han: - Du er i eget hus, men går glipp av gode råd underveis som jeg som debutant har måttet finne ut av selv. Det er mye som skal læres.

Øivind har fått flere omtalelser av boka, noe han har jobbet iherdig for. Han har ringt rundt, brukt lokalavisen og andre publikasjoner. Han har holdt foredrag for aktuelle grupper, via bibliotek og kommunens kulturtilbud. Han har troppet opp hos bokhandlerne og holdt signeringer. – Jeg begynte i en ende og nøstet videre.

Man må være proaktiv, og det viser resultater. Han har flere arrangement på blokka: - Og det er der jeg selger bøker!

Delt respons

Retorikken i dagens samfunn er skremmende, mener Øivind. - Vi kan se det samme bildet gå igjen; hvordan man fremstiller fiender, og hvordan man omskaper uskyldige og fredelige folk til drapsmaskiner. Familiefedre, unge menn, barn.

Det skapes et narrativ, ser han, som ikke stemmer med virkeligheten. Og det har ikke vært lett å skrive om et så betent tema. – Jeg har møtt motstand fra nynazister, som har kommentert på nettsiden min. Andre tok til motmæle, og det endte med en hissig diskusjon og en avissak i etterkant.

Men dette skremmer ikke Øivind, historien er for viktig å få frem, og diskusjoner rundt det er positivt, for da kan flere se hvor aktuelt tematikken og konflikten fortsatt er.

Unge lesere

Det er flere ungdommer som har vist interesse for boken, noe Øivind setter spesielt stor pris på.

- Jeg vil holde historien om Holocaust i live. Jeg er en gammel mann. Det er så mye jeg selv tidligere ikke har hørt om, som jeg ønsker å dele.  

Romanformen er et godt format for å formidle historie, mener Øivind, med romanen kan man nå flere. Og det er tydelig at boken faller i smak, det viser anmeldelsen i Tønsberg Blad, hvor det trilles en firer.

Store planer

Veien videre står klart for forfatteren – han har allerede begynt på en oppfølger.

- Det blir mer en krimroman, kan Øivind melde. – Men bakhistorien fra første bok blir med videre.

Handlingen utspiller seg i Stockholm, med spesielt fokus på etterretningstjenesten og intern spionering mellom nazister, kommunister og de allierte. Også her vil Øivind holde seg tett på det historiske og faktiske, og planlegger å selv reise fluktruta fra Auschwitz til Stockholm med besøk på kafeer og smug der historien ble til.

– Jeg vil det skal være autentisk, og da må jeg selv se det.

Øivind har også planer om å bevege seg over i barnelitteraturen, med en bok som spiller på de tradisjonelle eventyrene. Han vil vri og vende på dem, og gi unge lesere en heltinne som skal representere viktige temaer som rasisme, feminisme og legning. Han vil krydre teksten med humor og fantasi: – Barna skal underholdes, men også foreldrene, forteller han.

Det skorter ikke på ideer hos den ferske forfatteren.

Aldri for sent

Øivind har et klart budskap til andre skrivende: - Det er ingen aldersgrense for å få suksess gjennom Forfatterskolen.

Og vi er helt enige – man blir aldri for gammel for å gi ut bok!

Forfatterskolen gratulerer Øivind med utgivelsen – og vi gleder oss til fortsettelsen!


Tags


Du vil også kanskje like disse:

Barnebok fra Gran Canaria

Barnebok fra Gran Canaria

Hva jenter kan få til!

Hva jenter kan få til!

Ta kontakt med oss

Navn*
E-post*
Beskjed
0 of 350
>