Linda Eloise Pedersen er aktuell med ungdomsromanen Den kvelden vi ble ekte.
Hvem er forfatteren bak boka?
Jeg bor i Stavanger, er gift og mor til to voksne barn. Jeg er en kreativ sjel, som liker å ha prosjekter å holde på med. Enten det er skriving, sying, musikk, sang, lesing. Og så har jeg hund, og går tur. Jeg er utdannet førskolelærer og spesialpedagog.
Fortell om boka!
Mange som skriver har ofte hatt en drøm om å skrive hele livet. Det har ikke jeg. Jeg visste ikke at jeg likte å skrive. Ideen om å skrive bok dukket gradvis opp i 2010 (ja, det er så lenge siden), da jeg måtte slutte i den nye jobben som spesialpedagog, pga. av at helsen ikke tillot det. Og det var grunnen til at jeg fant skrivingen. Kunne jeg bruke utdannelsen min på en annen måte? Og dermed vokste ideen om et spennende plot til en ungdomsbok gradvis frem.
Den kvelden vi ble ekte er en ungdomsroman beregnet for 12-16 år, men jeg vil si den passer like godt for voksne som liker å lese om ungdommer. Boken handler om Elvira som bytter skole midt i tiende klasse. Alt hun vil er å få venner. Men noe er ikke som vanlig på det den nye skolen. Det finnes en hemmelig butikk, og allerede første dagen blir hun utfordret til en ‘challenge’; å få en gutt i klassen til å bli forelsket i henne, og så dumpe han. Det tar ikke lang tid før Elvira vikler seg inn i situasjoner det er vanskelig å komme ut av. Snart er hun omringet av mørke hemmeligheter som gradvis avsløres, både hjemme og på skolen. Den handler også om: en mystisk blogg, å si ja når du mener nei, en kjærlighetshistorie, og du får både alvor og humor underveis.
«Den kvelden vi ble ekte er en fortelling om vennskap, svik og kjærlighet – og om å tørre å stå opp for seg selv.» (sitat fra baksideteksten.)
Fortell litt om skriveprosessen!
Veien til bok har vært lang og kronglete. Jeg kunne jo ikke noe om å skrive bok, og det ble mye prøving og feiling, med flere avslag, en konsulentuttalelse og noen runder med et forlag, som endte med et nei. Det har vært lange pauser innimellom, pga. livet som skjer. Men skrivingen ble også et kreativt fristed og «et flytsonested», jeg hadde noe å gjøre, jeg hadde et mål.
I 2018 tok jeg det store krimkurset hos Forfatterskolen, hvor jeg endret hele manuset. Jeg valgte dette kurset fordi jeg ville lære mer om å bygge spenning og driv. Jeg beholdt det opprinnelige hovedplottet, kastet resten, og mikset inn et nytt manus jeg hadde begynt på. Det ble et nytt miljø, mer spenning og mer drama. Jeg hadde to pilotlesere, og sendte en ny versjon tilbake til forlaget jeg hadde kontakt med, men etter noen runder ble det et høflig nei. Veien videre ble å sende til andre forlag, men det ble igjen avslag.
Så fulgte en lang skrivesperre av ulike grunner, man blir lei, livet skjer, man skriver på noe annet. Men i 2022, tok jeg frem manuset igjen. Et siste forsøk? Og sendte inn til fire nye forlag, og det kom nesten som et sjokk at et forlag ville gi ut boken min. Å jobbe sammen med redaktør har vært veldig inspirerende og lærerikt, og jeg er utrolig takknemlig for det fine samarbeidet, og hjelpen for å få boken ut i verden. Det ble også en aldri så liten utsettelse underveis, manuset trengte å bli kortere. Det kunne kanskje ha føltes litt kjipt, men det var helt rett, og jeg er glad for den ekstra jobben som ble gjort.
Du er tidligere elev hos oss - har vi hjulpet deg på veien til utgivelse?
Jeg tok det store krimkurset høsten 2018, fordi jeg hadde lyst å skrive mer spenning. Kurset var en stor hjelp i å bygge opp den nye versjonen av historien. I tillegg var det mange inspirerende webinarer og forfattere å lytte til. Dette er ikke en krimbok, men det er likevel et slags mysterie der, når det dukker opp flere hemmeligheter som avsløres. Å være med på kurs hos forfatterskolen var veldig fint, det ga mestring og det var givende å bli med i et skrivemiljø, og jeg sitter igjen med å ha lært veldig mye om skrivehåndverket, og har fått kontakt med mange andre som skriver.
Har du noen tips til andre aspirerende forfattere?
Det første er nok å lære mer om skrivehåndverket. Det er ikke gjort i en fei, og alt er en prosess og man må like å være i prosessen, og like å være i det miljøet du skriver om. Du skal tross alt være der ganske lenge. Og det er helt ok og nødvendig å tørre å skrive et dårlig førsteutkast, og redigere mange runder. Pauser fra manuset er også en fin ting, la ting modne og se det i nytt lys. Skriv noe nytt. Går tur, skriv morgensider. En annen ting jeg husker godt fra kurset er: Det er bare de som ikke gir opp, som klarer det, og nå kan jeg jo si at det stemmer. For jeg var flere ganger ganske nært til å gi opp. Hvis jeg skal oppsummere tre ting som har vært viktige for meg i prosessen med å skrive bok: Tålmodighet, tid og ikke minst en indre driv. Og husk, mange bittesmå steg fører også til målet.
Skriver du på noe nå?
Ja, jeg har et ferdig manus på en ny ungdomsbok, som snart er klart til å sendes til forlag. Det blir veldig spennende. Og så har jeg noen påbegynte prosjekter, som jeg har lyst til å gjøre ferdig, blant annet noe som kan bli en krimbok for voksne, og en idé til en barnebokserie for mellomskolealder.
Forfatterskolen gratulerer Linda Eloise med debuten!