Hvordan kom du til skrivingen?
Jeg ble veldig opptatt av tekster i tenårene, og elsket å sitte på rommet å skrive av låter jeg hørte og analysere innholdet. Jeg begynte å skrive dikt og etter hvert sangtekster, og oppdaget samtidig gleden med å lese romaner. Jeg har alltid hatt mange historier i meg, og tenkte ofte at jeg burde skrive dem helt ut. Jeg skrev i tjueårene noen tekster som havnet i skuffen, og så ble skrivingen liggende en god del år på grunn av studier og satsning på utdanning. Deretter var det jobb og familie som tok tiden. Men så var det disse scenene, nesten som bruddstykker av fortellinger, som stadig dukket opp i hodet og forstyrret. Denne skrivelysten ble etter hvert så sterk at jeg vet jeg ville angret om jeg aldri gjorde alvor av det. Jeg begynte å 2015 å skrive ut en historie om to søstre, og bestemte meg i 2016 for å gjøre et forsøk på å skrive en roman. Dette endte til slutt med debutboka «Tro meg når jeg lyver» i 2020.
Hvordan ser en typisk skrivedag ut for deg?
Jeg planlegger skrivingen min gjerne fra uke til uke slik at den passer inn i hverdagen med familien og jobb. Det skaper en forutsigbarhet for alle. Jeg rigger meg til på skriverommet, ofte med varmt vann med litt honning og lime, lukker døra og jobber med manuset. Ofte blir hunden vår Amigo med inn, og det er hyggelig. Hvor lenge jeg sitter varierer, men jeg prøver å ta en pause etter hver time. Jeg har aldri noen konkret mål om antall ord eller sider, men målet er å jobbe med manuset, helst hver dag. Ofte skriver jeg om morgningen før arbeidstid, eller formiddagen i helgene, men tar i bruk kvelder, ventetiden når ungene er på en aktivitet, eller når vi skal kjøre lenge i bil og jeg er passasjer. Mantraet mitt er fra Tom Egeland: «ord for ord mot målet».
Hva skulle du ønske du hadde visst før du startet?
Jeg må først si jeg er glad jeg ikke visste hvor mye det ville kreve av meg for å skrive en debutroman. Når det er sagt så ville det vært fint å få vite mer om selve prosessen, og hvordan man kunne møte den store arbeidsmengden i en travel hverdag. Aller mest skulle jeg ønske jeg visste mer om hvor sterk kritikeren kan bli, og hvor stor verdien av å alliere seg med andre skrivende, er.
Har du noen råd til de som drømmer om å bli forfatter?
Jeg tenker mye ligger i å bestemme seg. Nøler man for mye, så blir ofte kritikeren for sterk. Begynn å definer drømmene som noe mer enn drømmer, og begynn å definer deg selv som et skrivende menneske. Kom i kontakt med andre som skriver, eller har samme mål som deg. Det er en styrke i å ha andre skrivende å dele tanker, ideer, opp og nedturer med. Redaktøren jeg hadde på første bok sammenlignet skrivingen med å løpe maraton. Problemet er bare at man ikke vet hvor mange maratoner en må løpe etter hverandre før man er i mål.
Skriver du på noe nå?
Det gjør jeg. Jeg er forfatter ved Cappelen Damm og er godt i gang med bok 2 i serien om etterforsker Lars Lukassen. Dette blir som første bok, en psykologisk krimroman, der elementer fra både politiromanen og den psykologiske thrilleren får plass. Jeg gleder meg til å kunne si mer om innholdet, men kan si så mye at dette temaet, er så langt jeg vet, ikke blitt skrevet krim om tidligere.
Foto: Silje Karlsrud Nyhus