Hvordan kom du til skrivinga?
Jeg tror det må ha begynt med leselyst, blant annet skapt av at min mor leste mye for meg før jeg begynte på skolen. Skrivelysten kom i tenårene. En dag hentet jeg rett og slett opp min storebrors nedstøvede PC fra kjelleren og satte ned meg foran et tomt word-dokument. Og siden da har jeg blitt sittende.
Hvordan ser en skrivedag ut for deg?
Jeg sover til jeg våkner og skriver til jeg gjør teksten mer ondt enn godt. Jeg skriver i alt fra to timer til ti timer, avhengig av hvilken fase jeg befinner meg i. Redigerer jeg eller skriver jeg? Om jeg skriver, vil jeg at det skal være overskuddspreget. Da bruker jeg toppen tre timer. Om jeg redigerer, derimot, kan jeg holde på i timevis.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Rotete, som livet selv. Jeg har arbeidet med romanen i fem år, i rykk og napp. I lange perioder satte jeg alt annet arbeid til side for å skrive. Andre perioder måtte jeg legge romanen helt bort for å kunne tjene penger til å leve. Jeg har fått uvurderlig hjelp fra skrivelærere ved Skrivekunstakademiet, blant annet av Pedro Carmona-Alvarez, som fortsatte å lese tekstutdrag lenge etter at jeg var ferdig som elev. Redaktøren min på Kolon Forlag har også vært en gave. Vi har samarbeidet siden januar i år.
Har du noen tips til andre som drømmer om å bli forfattere?
1. Tenk at skriving er sin egen belønning, for det er det. De som først og fremst vil skrive for å kunne kalle seg forfatter, vil enten gi opp eller gi ut noe som kunne vært langt bedre med et genuint engasjement.
2. Les gode og dårlige forfattere så mye at du forstår hvorfor de gode er gode og de dårlige dårlige. Da snakker jeg ikke om hvordan de får deg til å føle deg, men hvilke teknikker de bruker. Hvilke setninger de dårlige forfatterne tillater seg å skrive, som de gode ikke tillater seg å skrive, for eksempel.
3. Omgi deg med folk som er glad nok i litteratur (og deg) til å fortelle deg sannheten om hvordan de opplever teksten din. Lær deg å skille mellom kunstnerisk integritet og ditt eget ego. Så lenge du er åpen for at du ikke har det fulle overblikket over din egen tekst (og hvem kan ha det?), har du tatt første steget mot å ta gode avgjørelser.
4. To sitater, som mer eller mindre sier det samme, har vært frigjørende for min egen skriving, selv om de er litt kleine: «Writing is human, editing is divine.» Og: I can edit a bad page. I can’t edit a blank page.» Poenget her: Selvsensur og kreativitet er krefter som sloss imot hverandre. Om du skal skape tekst, må du leke. Og så kommer det en tid hvor du skal rydde. Ikke rydd mens du leker, det er meningsløst. Og hva betyr dette i praksis: Når du skriver et førsteutkast, skal du ikke sitte der og tenke: Dette ligner jo ikke på litteratur, jeg må gjøre noe grunnleggende feil. Allerede der har du begynt å rydde og glemt leken.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver alltid, men hva det er, det aner jeg ennå ikke.
Hvor kan vi kjøpe boka di?
I de fleste bokhandlere, vil jeg anta.
https://www.norli.no/9788205569201
Om "Saltstøttens sønn":
En by i ørkenen rammes av en himmelsendt straff, som gjør de fleste innbyggerne om til saltstøtter. En mor og hennes sønn er de eneste overlevende, og på sin søken etter barnets far må de ta seg frem i en verden som rykker stadig nærmere ødeleggelse.
Saltstøttens sønn er en historie om tap og forsoning, selvoppofrelse og jakten på en bortkommen far. Romanen er skrevet i et enkelt og klart språk som blander gammeltestamentlig realisme, elementer av modernitet og psykedelisk fantasteri – konkret, brutalt, vakkert og lekent.