Hvem kan kalle seg en forfatter? Hva skal til for å lykkes? Og hvordan takle refusjonene underveis?
Forfatter er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg en forfatter. Men de færreste vil gjøre dette før de har gitt ut en bok, kanskje to, på et respektabelt forlag.
Men først må boken skrives. Å skrive en bok er en prestasjon i seg selv – å stå løpet ut og komme i mål med historien sin, gjennom skrivesperrer, nye ideer (som alltid virker mye bedre enn den du hadde), hanglende skriveselvtillit, indre kritiker og mye mer.
Så hvordan skriver du en bok?
Håndverk og mengdetrening
En metode er å bare starte og se hvor det bærer hen. Mange har forsøkt dette, uten hell (inkludert meg selv). Hvorfor? Fordi skriving er et håndverk, som alt annet. Du må gjerne bare begynne å male, men du blir trolig ikke den neste Leonardo da Vinci uten et minimum av teknikk. Sjansen er stor for at du ender opp ute på skauen et sted, kanskje med en refusjon fra et forlag eller flere, og må starte på nytt – med halvert skriveselvtillit.
Dessuten er skriving ensomt. Det vil være timer med usikkerhet, kjedsomhet og frustrasjon. Det kan jeg skrive under på (bokstavelig talt).
Gradvis god
Selv ville jeg ikke gi ut bare en bok. Jeg ville gi ut mange bøker, i flere sjangre, på ulike forlag. Det lignet min drøm nummer to – å bli skuespiller. På en måte går disse to profesjonene ut på det samme; å leve seg inn i en karakter og være med på å skape en historie. Når du er forfatter er du på en måte regissør også – du skaper historien selv og fyller alle rollene.
Enda morsommere, spør du meg. Og selvsagt mer krevende. Nettopp derfor krever forfatteryrket at du kan håndverket og trener mye. Slik blir du gradvis god.
Du må også ha en god porsjon stahet og viljestyrke. For det dukker gjerne opp noen refusjoner på veien.
Stahet og arbeidsvilje
Selv regnet jeg med å bli genierklært da jeg sendte inn mitt første manus til landets tre største forlag, og endte selvsagt opp med å bli skuffet. Men jeg ga meg ikke, og den fandenivoldske staheten fikk jeg god bruk for. Jeg fortsatte å skrive, og fikk etter hvert konsulentuttalelser. Nå visste jeg i det minste hva jeg hadde gjort feil, og forlaget gadd å bruke penger på meg. Det var et stort skritt i riktig retning – større enn jeg visste den gangen.
I likhet med de fleste andre har jeg aldri vært noe litterært geni. Jeg hadde et visst skrivetalent, mye fantasi og enda større fortellertrang. Men først og fremst hadde jeg en fandenivoldsk stahet og masse arbeidsvilje. Disse to faktorene er langt viktigere enn det andre.
Fra refusjoner til manusmøte
Arbeidsvilje handler om å gjøre jobben. Ikke vente på inspirasjon, men sette deg ned og få ordene ut, også når du ikke vil eller orker, hver eneste dag. Slik pusher du deg selv videre – det blir som en treningsøkt som gradvis går lettere, jo varmere du blir, og til slutt har du innarbeidet en vane som vil få deg i mål med manuset.
Den fandenivoldske staheten handler om å ville det, ikke gi seg i oppoverbakkene, tenke jeg skal vise dem.
Og til slutt kommer belønningen. For meg kom den i form av en sirlig, tynn konvolutt fra Gyldendal. Nok en refusjon, tenkte jeg, og denne gangen har de ikke giddet å returnere manuset en gang.
I stedet sto det i brevet: Vil du komme på et møte hos oss? De syntes manuset mitt var interessant.
Leste jeg riktig? Mitt manus – interessant?
Inn i slottet
Nå var det gått en tid siden jeg var 22 år og selverklært forfattergeni. Jeg var i ferd med å miste selvtilliten. Jeg syntes alt jeg skrev var makkverk. Og nå ville landets største forlag ha meg på besøk.
Jeg følte meg som en dronning da jeg gikk inn dørene. Det er høyt under taket hos Gyldendal, og på veggene henger bilder av Ibsen og andre storheter. Men jeg kom meg fort ned på jorden da møtet startet. For manus blir sjelden utgitt uten mye bearbeidelse. Jeg måtte skrive om historien flere ganger. Da fikk jeg bevist at jeg kunne bearbeide min egen tekst også – og dette er viktig for forlaget. Etter 11 runder med en kyndig redaktør, var det tid for språkvask og korrektur. Så det morsomste av alt: Omslag og kontrakt. Nå ble alt så virkelig: Dette ble en bok – og endelig var jeg en ekte forfatter!
Nye stjerner å strekke seg etter
I dag kan jeg stolt si at jeg har klart å realisere drømmen. Jeg har gitt ut romaner i de fleste sjangre, og sakprosa, på Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke, Juritzen og Flux, og debutboken ble oversatt til tysk og polsk.
Og ennå fortsetter jeg å klatre – jeg vil bli en enda bedre forfatter, jeg vil nå ut til flere land, jeg er sulten på (en) større suksess. Og jeg digger å inspirere andre til å følge sin drøm og stadig utvide den. Hva hadde livet vært uten nye stjerner å strekke seg etter?
Hva skal du gi verden?
Mange spør seg også: Hva er mitt budskap til verden? Har jeg noe å melde?
Ja, det meste er skrevet om utallige ganger: Kjærlighet, svik, krig, sykdom, død, skilsmisser, ungdomsopprør, oppvekstproblematikk, mobbing, mishandling, livets mysterier.
Likevel: Skriver du noe du brenner for, med din unike stemme, blir det en særegen historie. Alle har en unik stemme, men kanskje må du gjennom noen lag for å finne den. Og du må ha selvtillit nok til å bruke stemmen med rak rygg.
Når du skriver med selvtillit får teksten egenart og fortellingen energi. Du skriver med autoritet, og slik leier du leseren gjennom fortellingen med stø hånd. Tenk deg selv:
Hvem lytter du mest til – hun som står midt i rommet og proklamerer med høy stemme, eller hun som sitter i kroken og stotrer ordene frem?
Verktøy, veiledning og vennegjeng
Har du ikke skriveselvtillit, sier du? Vårt beste tips er: Fake it until you make it. Og lær deg verktøyet, tren litt hver dag, skaff deg en skrivefamilie.
Hos Forfatterskolen vet vi hva du må ha for å skrive og fullføre en roman: Håndverket for å bygge opp en historie, profesjonell veiledning som holder deg på riktig vei og en heiagjeng som er med deg helt inn til mål.
Med et slikt litterært kinderegg har du langt større sjanse for å lykkes. Neste gang er det kanskje deg som går inn på landets største forlag med et manus under armen? Skrittet over terskelen kjennes gigantisk. Men det største og viktigste steget kan du ta akkurat nå: Bestemme deg for å starte.
Har du bestemt deg?
Hilsen rektor Kristine,
Forfatterskolen
kristine@forfatterskolen.no
En forfatter har aldri fri – heldigvis
PS! Nysgjerrig på høstens kurs hos Forfatterskolen? Her kan du lese mer om vårt rykende ferske tilbud på roman- og krimkurs: Forfatterskolens skrivekurs