Hilde Charlotte Blomberg er aktuell med debututgivelsen ‘Min prikkete søster’ (Cappelen Damm, 2023). Hun vet godt hvor mye det koster å realisere drømmen.
Utdrag fra boken: Legen sa at jeg ikke skulle jobbe. Nå har jeg ikke sett ham på lenge. Sykepleierne ser jeg ofte, særlig Grete. Av og til gir hun meg piller.
Jeg gir dem til katten. Etterpå sover hun lenge, det er digg, da sitter jeg og tegner og maler.
Den prikkete søsteren
- ‘Min prikkete søster’ er ingen barnebok, selv om det kan høres slik ut på tittelen, ler Hilde Charlotte, som i februar er aktuell med en prosadiktsamling.
Debutboken tar for seg tema som ensomhet, psykisk helse og utenforskap, via en jeg-forteller som blant annet reiser til Japan, for å finne den berømte kunstneren Yayoi Kusama.
Ideer kan oppstå på mange måter, og denne startet med en tilfeldighet; Hilde Charlotte skulle på en avslutningsfest etter en fotografi-workshop. Hun skulle først møte en venninne fra workshopen, og uten å samkjøre, hadde de begge på seg hver sin prikkete kjole. Hilde Charlotte brøt ut; du er min prikkete søster! En morsom setning som skulle bli værende, og avgjørende.
‘Kan jeg sende inn det her?’
Det var ikke gitt at det Hilde Charlotte skrev på, skulle ‘bli til noe’. Hun har aldri vært redd for å prøve seg, tvert imot har hun sendt inn manus til vurdering hvert halvår, til de største forlagene, i håp om at noe skulle falle i smak. Men det ble nei på nei, frem til Cappelen Damm leste ‘Min prikkete søster’ – det prosjektet hun tenkte var et ‘long shot’.
- Lenge skrev jeg mer seriøse dikt, høyverdige dikt. Jeg leser mye poesi, og jeg tenkte det var slik jeg skulle skrive.
‘Min prikkete søster’ var av en helt annen natur.
- Dette prosjektet var jo så vilt og rart, det føltes nesten flaut å skulle sende det fra seg.
Å se det rare
De premissløse kunstnerne har vært til inspirasjon for forfatteren; de som har sin egen driv, som Kusama. Flere forfattere har også inspirert Hilde Charlotte til å finne frem til det mer absurde. – Jeg er inspirert av Gro Dahle, Patti Smith og Morten Langelands ‘Æ æ å’ – da jeg leste den, lo jeg høyt!
Beate Grimsrud ble også viktig for prosessen: - Jeg ble tipset om boken ‘En dåre fri’, og jeg ble helt begeistret. Det var en utrolig leseropplevelse, som nok har bidratt til å finne stemmen min, og det rare blikket.
- Også Max Porters ‘Sorg er den greia med fjær’ var en viktig leseropplevelse; herlig annerledes! Er det en roman, en novelle, er det poesi? Det er gøy å blande sjangre – strekke dem.
Stemmen
Hovedkarakteren er en egen person, påpeker Hilde Charlotte, men hun har mye til felles med andre som er litt annerledes.
- Hun er en som lever i sin egen boble. Det var noe gjenkjennelig der, også i meg selv som person. Hun er 1/3 meg, 1/3 Kusama og 1/3 musikeren Aurora, ler Hilde Charlotte.
Videre jobbet hun grundig med å skape en egen stemme. Hvem var denne karakteren? Hvordan snakket hun?
- Jeg brukte lang tid på å sette meg inn i dette universet, før jeg skrev. Metoden min var å undersøke mye, og tenke lenge. Jeg visste ikke da hva dette skulle bli, men jeg tenkte mye på det.
Prioritering er nøkkelen
I løpet av et halvt år deltok Hilde Charlotte på både romankurs og diktkurs på Forfatterskolen, og her så hun at poesien var et sted hun ville oppholde seg.
- Det halvåret var en fin opplevelse, i løpet av den perioden fant jeg ut hvor veien min skulle gå videre.
Blant annet spilte Gro Dahle en avgjørende rolle; fortsatt jobber hilde Charlotte med Gros metodikk.
- Friskriving passer meg godt, jeg prøver å ikke tenke når jeg kladder, skrive helt fritt og se hva som kommer ut. Jeg er en intuitiv forfatter.
Deretter fulgte behovet for forpliktelse. Hilde Charlotte har sett klart og tydelig, hva som gir avkasting; hva som skal til for å oppnå forfatterdrømmen: - Om du har ambisjoner om utgivelse, som jeg hadde i mange år, må du prioritere. Jeg gikk i mange år og ‘lekte’ at jeg skulle skrive, skrev litt iblant, men det holder ikke. Jeg tror ikke det holder å tenke at man skal skrive litt på lørdag formiddag, man må være i prosessen, holde prosjektet og språket i gang.
Som mange kan kjenne seg igjen i, er det en personlig kamp å gjøre slike prioriteringer.
- Skriving fører til noen konsekvenser, om du tar arbeidet på alvor. Kanskje kan du ikke være så sosial som de rundt deg, du trenger mye skrivetid, egentid, og det er viktig å bygge opp en trygghet rundt det.
Spesielt kan perioden før man blir antatt og utgitt være krevende, når man strengt tatt ikke kan kalle seg en forfatter, og man kan føle på et krav om rettferdiggjøring: Det er ingen som har gitt en ‘lov’ til å skrive – og mange rundt kan stusse ved slik tidsbruk. Det har også Hilde Charlotte kjent på, men hun mener ikke det bør være en stopper for drømmen.
- Men må være litt sta, si det som det er: jeg må skrive, jeg har det bedre om jeg skriver. Selv visner jeg vekk om jeg ikke får være kreativ, det er det som gjør at jeg vil stå opp om morgenen. Jeg hadde aldri klart å skrive en bok, om jeg hørte på de stemmene som har en formening om hva jeg heller burde bruke tiden min på.
Også her har Gro Dahle inspirert: - Jeg leste et intervju av Gro, hvor hun sa at ikke alle trenger venner. Det høres ekstremt ut, men er et viktig poeng. Alle har vi ulike behov, og om skriving er viktig, bør man eie det, uten skam. Man skal ikke tenke at man er egoistisk. Man skal respektere at andre ikke forstår, men man skal også forvente en respekt tilbake.
Hilde Charlottes prosadiktsamling ‘Min prikkete søster’ kommer ut medio februar – og vi gleder oss til å lese! Forfatterskolen gratulerer med debuten!