Portrettintervju med tidligere elev
Aud Helene Våge Johannessen
Hun var en av de første kvinnene som fikk jobb på oljeplattform, ble adoptert bort som lita jenta til en onkel og tante som ikke hadde egne barn og er i dag pensjonist og har utgitt bok om sitt eget liv. Vi har tatt en prat med vår tidligere elev, Aud Helene Våge Johannessen.
HVEM? HVA? HVOR?
Aud Helene Våge Johannessen
En dråpe fra havet
Utgitt på Giutbok.no i 2023
Sjanger: Selvbiografi
Da Aud Helene nettopp hadde begynt på boken, skjedde det noe som satte skriveprosessen på pause. Året var akkurat gått over til 2019 da hun fikk hjerneslag. Det var først da koronapandemien rammet verden at skrivingen igjen tok fart. Hun forteller oss om skriveprosessen:
Jeg hadde notert mye av bokens innhold tidligere fordi jeg ønsket å fortelle min historie til mine barn og barnebarn. Jeg har hatt en liten almanakk med meg der jeg har skrevet ned stikkord til hva som skulle med. Underveis i skrivingen, hadde jeg også en perm der jeg la inn stikkord til hvert av årstallene som skulle med. Da hadde jeg også all dataen som trengtes for at boken skulle skrives, noe som hjalp meg mye i skriveprosessen.
Men skrivearbeidet har ikke alltid vært enkelt. Aud Helene forteller om spesielt ett kapittel som var vanskelig å komme igjennom. Kapittelet handlet om en tid da hun hadde mulighet til å skape nye arbeidsplasser til lokalbefolkningen ved Skifjorden. Ved hjelp av utviding av hyttefeltet og servicebygg for kurs og konferanse, kunne det bli helårsdrift. I stedet for støtte, møtte hun mye motgang i bygda, og hun opplevde janteloven som sterkt inngrodd blant disse.
Jeg brukte tre måneder på å komme meg igjennom kapittelet fordi det var så tøft å ta det opp igjen; det å være i det og skrive det. Men dette kapittelet har også fått veldig gode tilbakemeldinger i ettertid.
Kurs Aud Helene Våge Johannessen tok på Forfatterskolen
Årskurset på Forfatterskolen var helt perfekt for meg og veldig spennende. Det var en opplevelse den dagen vi skulle få tilbake tilbakemeldingen på innleveringene. Jeg var alltid veldig spent. Redigeringswebinarene til Kristine var også helt supre! Fra skolen fikk vi mye oppmuntring hvis vi begynte å gå lei. Dette hjalp mye.
Klikk her for å lese mer om En dråpe fra havet
Boken handler om å vokse opp på ei øy og kystkulturen fra hennes fødsel i 1943, under krigsårene, og livet frem til i dag. Leseren får følge Aud Helene fra hennes første år på Steinsundholmen, adopsjonen av onkelen og tanten (etter det hetende «mor» og «far») på Saltskåren, hennes oppvekst og møter med tragiske dødsfall, lykkelige dager med familie og barn og karrieren som en av Norges første kvinnelige arbeidere på oljeplattform.
Aud Helene forteller om hennes motivasjon bak boken:
Jeg ønsket å gi noe tilbake til ungene. De spurte jo om jeg kunne skrive bok fordi jeg hadde opplevd så mye, så da lagde jeg en rød tråd med hva som skulle være med. Med boken var jeg opptatt av å ha med hva jenter kan, fordi det ikke var så mange jenter i begynnelsen som jobbet med olje. Jeg var også med i politikken, og dette ble et aktuelt tema. I tillegg ville jeg ha med historie og kultur rundt øyene der jeg vokste opp.
Det er mange elever på Forfatterskolen med en forfatterdrøm i magen. Hva vil du si til disse?
Det viktigste tipset er å ikke gi opp. Hvis du er lei, legg det litt vekk. Gjør noe helt annet, for eksempel lese en god bok i stedet, da tenker du bedre. Det er også kjempekjekt å få oppmuntring fra skolen. Det er så lite som skal til, og ord som «dette klarer du!» og «du er godt i gang!» hjalp mye for motivasjonen min.
Vi var møtt opp på kaia for å vinke og se gjestene vel hjem. Det var så trist at Klemet måtte reise, og jeg felte noen tårer. Da jeg tok opp et lommetørkle fra vesken min, falt et lite speil ut og knuste i mange biter. «Syv års ulykke», var det noen som sa, som så det. Jeg ville ikke høre eller tenke på det. Men jeg glemte ikke ordene.
En dråpe fra havet, side 109
En dråpe fra havet har fått veldig god mottagelse etter utgivelse, der en kundeanmeldelse på Norlis nettsider omtaler bokens tema som «Jenter som kan». Så helt til slutt, skriver hun på noe nå?
Jeg trenger en pause akkurat nå, men det kommer noen små ideer. Og jeg fortsetter å følge Forfatterskolens webinarer.